Slik beregnes poengene 🧮

Norgeslista rangerer deg ikke etter antall medaljer, men etter hvor god tid du løp – justert for hvor sterkt startfeltet var. Det betyr at et godt løp i et tøft felt teller mer enn en lett seier i et svakt felt. Modellen er den samme som svenske Sverigelistan, med noen forbedringer vi forklarer nederst.

Den korte versjonen

•Hvert løp gir deg en poengsum. Høyere er bedre: 0 = svakt, rundt 50 = en typisk rangert løper, 100 = elitenivå.
•Poengsummen måler hvor nær du var en topputøvers tid på akkurat den banen.
•Et sterkere startfelt gjør det samme løpet mer verdt — over 100 poeng er bare mulig når du slår et nasjonalt toppfelt.
•Lista di er snittet av dine beste løp siste 12 måneder.

Poengformelen – faktor for faktor

Du trenger ikke regne dette selv – men her er hva som skjer under panseret:

Poeng = (din tid − bastid) × korreksjonsfaktor

Normaltiden (Tm)

Gjennomsnittet av de tre raskeste tidene i klassen. Den forteller hvor fort banen faktisk ble løpt den dagen.

Feltstyrken (Pm)

Snittrangeringen til de tre best rangerte som stilte til start. Sterke navn på startlista = sterkt felt = hvert sekund teller mer.

Bastiden – «fasiten»

Tiden en av landets aller beste teoretisk ville løpt nettopp denne banen på, regnet ut fra normaltiden og feltstyrken. Jo sterkere feltet, jo nærmere ligger de faktiske tidene fasiten.

Råpoenget (P)

Hvor langt din tid lå fra bastiden, skalert med en korreksjonsfaktor som veier inn feltstyrken. Dette interne tallet er «golf-vendt» (lavere = bedre) og kan bli negativt om du slår bastiden.

Poenget du ser

Alt vises på én felles skala: Poeng = (300 − P) / 3. Da blir 0 svakest, rundt 50 en typisk rangert løper og 100 elitenivå — og over 100 krever at du slo bastiden til et nasjonalt toppfelt. Det er matematisk umulig å bikke 100 ved å vinne et svakt lokalfelt. Samme tall heter O-Score på O-Venner.

Tallet 75 (60 for damer)

En fast konstant som kalibrerer skalaen. Damer bruker 60 fordi typiske tidsforskjeller i feltet er litt annerledes – ikke fordi nivået vurderes ulikt.

Gulvet

Dårligst mulig poeng for ett løp er 0 (internt: P-taket på 300). Ingen kan trekke lista ned mer enn det med ett enkelt løp.

Slik blir lista di til

Lista di er snittet av dine beste løp siste 12 måneder – regnet ut hver for seg for fire lister:

•Skog – dine 4 beste skogsløp på dagtid (mellom, lang, ultralang).
•Sprint – dine 3 beste sprintløp.
•Natt – dine 3 beste nattløp.
•Sammenlagt – dine 4 beste fra Skog og Sprint til sammen.

🌙 Nattløp teller bare på Natt-lista – ikke på Skog eller Sammenlagt. Men nattresultatene er fortsatt med når vi måler feltstyrken, så de påvirker poengene til alle i løpet.

•Har du færre tellende løp enn det, fylles resten med «tenkte» 300-løp. Da lønner det seg å løpe ofte – ett glimrende løp alene gir ikke topplassering.
•Lista oppdateres daglig, og løp som blir eldre enn 12 måneder faller ut igjen.

Slik skiller vi oss litt fra Sverigelistan

Grunnmodellen er svensk, men vi har lagt til noen forbedringer for å gjøre lista mer rettferdig og robust:

Den aller sterkeste teller ikke i feltstyrken

Vi dropper den høyest rangerte løperen når vi måler feltstyrken, så en suveren favoritt ikke kan sette sin egen «lette fasit». Det fjerner en skjevhet svenskene har.

Tynne felt teller ikke

Et løp må ha minst fire rangerte startende for å telle på lista. Er feltet tynnere, er det rett og slett for lite å måle mot – løpet vises, men teller ikke.

På tvers av klasser

Vi kan sammenligne ulike aldersklasser (f.eks. en samlet «Alle herrer»-liste) ved å kalibrere mot løpere som bytter klasse over tid – noe Sverigelistan ikke gjør.

Én skala for hele oløp.no

Norgeslista og Klubbranking («Poeng») og O-Venner («O-Score») viser nøyaktig samme tall, regnet med samme formel. Forskjellen er bare at den offisielle rankingen kun teller offisielle klasser, mens O-Venner viser alle løp.

Oppvarming gir bedre presisjon

Vi «spiller av» flere sesonger før det tellende vinduet, slik at feltstyrke-vurderingene er modne før de begynner å telle – slik Sverigelistan blir bedre over år.

Noen løpstyper teller ikke

Bedrifts-, rekrutt- og klubbløp teller ikke – de danner isolerte felt modellen ikke kan måle mot resten av landet. Det samme gjelder jaktstart og fellesstart (massestart), der du løper mot de andre i stedet for mot klokka, så tiden ikke blir en ren egen prestasjon – og e-tempO, som er en annen sport.

Grunnmodellen følger Sverigelistan (Eventor FAQ #78). Det er tid mot feltet som teller, ikke antall medaljer.